Jul I Duluth

Hvordan er en amerikansk jul? Det typiske for den amerikanske julen er et stort kommersielt trykk før jul, forventningene til en god jul er definitivt til stede. Det er julestemning hvor enn man går. Noen vil mene at amerikanerne tar litt av, se f.eks på bildet litt lenger nede. Dette huset var overfyllt av lys, men likevel fikk det ingen premie i julelyskonkurransen i Duluth.

Marit's vertsmor fra i fjor var så vennlig å invitere meg på julefeiring. Hun hentet meg hos Arne Braut i St. Paul, for videre å fortsette reisen opp til hennes datter og svigersønn i Superior, Wisconsin (Duluth og Superior er tvillingbyer). Et stort, gammelt trehus med en beskjeden julebelysning ventet oss der. Mannen i huset er professor i film og underviser på det lokale colleget. Av den grunn ble det en del filmseing av utvalget hans (tusenvis). Beckys to utvekslingselever fra Norge og Sverige var også tilstede, sammen reiste vi på små bilturer og fikk se den vakre naturen rundt Lake Superior.

Julaften startet med en biltur ut til ishulene ved innsjøen, der en 2 timers gåtur ventet oss. Gode og slitne vente vi tilbake til en orginal julemiddag: gratinerte poteter, kjøttbullar/kaker, og rødbetsalat. Etter desserten ventet pressangene. De ble åpnet i fellesskap, en gave om gangen. Jeg hadde nok vært veldig snill i år, jeg fikk blandt anna en kjempefin strikkagenser av mor, telt og klær. Jula i USA slutter 1. juledag. Da er alt over. Jeg savnet familiefellesskapet og tradisjonene vi har i romjula. Snøen kom også lavende etterhvert. Gleder meg til å feire jul hjemme igjen.

Fyrtårnet i Duluth
Hevebrua
Noen liker det lyst ...

Arne Braut i St. Paul

Unge Braut sitter fint i det på Luther Seminary i St. Paul, Minnesota. Fri kantine tilgang eller så fint som Arne proklamerer det: "Alle som kommer på besøk skal få mat av meg" Der meg betyr kantinedama, som han forøvrig har det ganske morsomt med. Når jeg var der bemerket han hårsveisen hennes, fornærmet henne og brukte nærmere en halvtime på å forklare seg i ettertid. Fikk møte noen av vennene til Arne og det virker som gutten har gjort et godt inntrykk på folk, fordi de har en god tone seg i mellom

Jeg er vel en av de få heldige som har fått komme på besøk og sett lekeplassen hans. Programmet vårt for besøket var preget av avslappning og bryllupsforberedelser. I tillegg ble det en liten tur til St. Paul og Arnes vertsfamilie som var så vennlige og invitere meg og Arne på middag.
Arne
Arnes Vertsfamilie

På toppen av Rom nåla ...

Seattle ligger kun en 2,5 timer biltur unna Vancouver og er et egnet reisemål for shopping og kultur. Forskjellene mellom de to byene er Vancouvers grønne profil, med trær og parker på løpende bånd mot Seattles tette bykjerne med høyhus og byggninger tett i tett.

En lørdag i November bestemte jeg og en av romvenninnene oss for å dra til Seattle. Min motivasjon var å komme meg til Seattle bare for å se byen, mens Erin hadde et par ting å handle. Mellom grensa og Seattle er det mange store fabrikkutslag (Outlet stores) som selger kjente merkevarer for sterkt reduserte priser.

I Seattle kjørte vi strakt mot Space Needle og besteg den ved hjelp av heisen. Utsikten var herlig i klarværet. Som kjent er Starbucks opphav nettopp i denne byen, så kaffen var et klart valg i høyden. Senere på kvelden var vi innom alle de store sports- og friluftslivbutikkene. Jeg fikk handlet alt jeg manglet til toppturbestigning. Kvelden ble avluttet med en nydelig middag på en jazzrestaurant med liveband. Jeg må nok tilbake for å oppleve mer av denne byen.

Vinterstemning

Det er ikke ofte snøen kommer krypende ned til Vancouver, men når den først er her forandres byen totalt. Et hvitt teppe legger seg over trær, hager og hus. Stemningen er virkelig idyllisk. For å virkelig komme i stemning satte jeg på julemusikk, kokte meg kaffe og dyppet et par melkesjokoladebiter. Herlig å kjenne roen.

Den ordinære vancouverborger har nok ikke den helt samme opplevelsen av vintereventyret. For det første ble skolen evakuert, ja, vi ble jaget ut av vakter med streng beskjed om å komme oss hjem. Vegene var ikke lenger lyst opp av biler som peler på en snor, men heller en lysende sikksakksøm av biler som havnet i alt annet enn riktig retning. Folks kjørevaner er fra før av ikke spesielt mye å skryte av, så jeg var forsåvidt ikke overrasket over kaoset. Det de kaller snøstorm her, er vel det vi sier om en liten snøbyge.

Samboerne mine og jeg gjorde det beste ut av all snøen og bygde et stort hopp like utenfor huset der vi bor. Her ble det en lang kveld med høytflyvende ungdom.

Haida House	Maquinna Residence
	Jeg i svevet