Jeg og to små kinesere

To av de jeg har blitt best kjent med her i Canada er ikke canadiske, de er heller ikke spesielt gode på ski. Men de har en høffelighet og vennlighet som er slående. Sarah studerer turisme og er ei driftig jente med bein i nesa. Hun imponerte med å skaffe billig hotellplass i Whistler, hun vet virkelig å skaffe seg kontakter. Det er lærerikt å se hvordan hun arbeider.

I skibakken gikk det litt seinere, Sarah trengte bistand i hver sving, mens Milan hadde teket fra første stund. Nå sitter jeg ikke her å favoriserer folk etter hvor gode skiferdigheter de har, men det er kanskje en viktig del av livet i Whistler.

Vi hadde en fin kveld ute på middag i Whistler Village. Utelivet her er en del hakk over hva man finner i Oslo, så det kan trygt sies at gatelivet er sprudlene. Dødslitne tok vi kvelden på hotellet og så fram til en ny dag på ski. De to andre la opp før dagen var begynt, så jeg tok fatt på en ny ski dag sammen med noen andre norske studenter som jeg har blitt kjent med.

Turen fra Whistler til Vancouver var nok høydepunktet på turen (i alle fall for Sarah og Milan). 15 varmegrader, sol og helt vindstille tok vi lunsjen i strandkanten. Stillehavet er virkelig stille. For min del fikk jeg en plutselig påskestemning av solvarmen og bilturen.

Milan og Sarah

Horseshoebay

Whistler

Teltinnbrudd

En av julegavene i år, var et nytt telt. Som et hvert friluftslivmenneske med respekt for seg selv og ha muligheten til å sove hvor som helst, når som helst var jo dette den største gleden. Småspent reiste jeg opp til Whistler for en ny dag med lange svinger i hvitt gull. Endelig var dagen over og jeg kunne begynne jakten på den ultimate teltplass. En halvtime gikk fort forbi langs brøytekantene, iveren sank litt for hver sving, ikke en eneste parkeringsplass i sikte.

Når teltet endelig var oppe, og magen skrek etter mat, roet jeg det hele ned med et ypperlig måltid tilberedt på primusen. Bilduren i det fjerne og kråkeskralet fra andre siden av vannet gjorde meg søvnig Før jeg krøp til sengs la jeg frokosten klar i kanten av teltet, det vil si et brød og en tube kaviar.

Jomfrunatten i teltet gikk overraskende fort. Jeg må innrømme at jeg trodde klokka var litt over midnatt da jeg våknet halv sju på morgenen. En smule forjamset oppdager jeg at deler av brødet mitt ligger spredt utover teltet i smuler. Ved nøyere undersøkelser ser jeg jammen meg et høl i innerteltet. Merkelig. Hvem ville stjele det tørre brødet mitt a? Tyven ble aldri tatt, men de mistenkte er en Ravn, ei kråke eller ei mus med kraftig nebb.

Et tips for teltliv i Canada: vil du ha teltet (eller livet) i behold, hold maten ute.
Teltet oppslått utenfor hybelen
Nærmere undersøkelser viser tydelige nebbspor
Det skyldige brødet i teltet om morgenen