Whistler har åpna

Endelig! Selv om høsten har gått fortere enn noen anna høst har ventetiden vært lang. Nå skal jeg få lov til å stå på telemark i et skieldorado av de få. Whistler Blackcomb mountains ligger 1,5 timer nord for vancouver. Vegen opp går innover langs en fjord for så å sno seg i mellom høye skogkledde fjell. Noe anna en Odalen gitt. Til skisesongen har jeg også inngått en leieavtale på en passat 1991 modell stasjonsvogn. En grei kar i klassen har leid bilen til meg for 7 måneder. Siden den første snøen kom har det kommer nærmere 4 meter snø i Whistler. Ikke alt har lagt seg, men en god base på 1,7 meter er ok+ for november. Det sies at det er den beste starten siden tidlig på 80-tallet. Det er klart jeg føler meg heldig, spesielt siden det er null snø hjemme.

Den første dagen i bakken var overveldende. 1 time i kø for å få årskortet, lang kø for å komme opp med gondolen og tåke. Selv om jeg kun fikk kjørt et par turer, satt jeg med et godt inntrykk. Her har jeg mye å gjøre før jeg får gjort alt. Et endeløst fjell, nei to faktisk. Fra 700 m.o.h kan du velge om du vil opp på 2100 meter på Whistler eller Blackcomb. Som nevnt tidligere er Candadiere generelt, svært høffelige. Her prater man med ukjente i heisen uansett. Jeg møtte to jenter i heisen og de gikk tilfeldigvis på samme skole som meg og bor i umiddelbar nærhet. Kjæresten til den ene står på telemark og har vært i hemsedal en sesong. Ganske kjekt. Da blir det felleskjøring opp til Whistler og i fjellet.

Dag 2 var en sleip dag i vancouver, så mye dårlig vær og så mye snø at skolen var stengt. Hjemme i Norge ville vi kalt det ruskevær og vært ferdig med det. Men etter en times kjøring lysnet det opp og Whistler lå solfyllt med mengder av snø. Nesten ingen andre var i fjellet siden det var en mandag og temperaturen var krøpet ned mot minus 26 grader. En herlig skidag, med røde kinn og forfrosset nese.

Vegen opp til Whistler	Herlig, men kaldt
Utsikt mot Whistler Village	Fra midtstasjonen mot Blackcomb
De nye breiskia mine	Passaten