Summer Part II - Beautiful British Columbia

Long Beach, Tofino

Long Beach at low tide

My summer ended suddenly on a friday. Driving back to university, moving in to a new place, getting a new bed, TV and a roommate was done in less than a day. My first lecture started monday morning, going through the curricullum was a whole lot of fun. At first i was more bummed being back at school and see my summer had flown by without me really noticing. When i started to focus my attention on what the lecturer went through it hit me, I've been through all this before. And before the day was over i had transfered my credits from BCIT to my university. Summer holiday part II had just started.

The next thing i new I had ordered tickets to Vancouver to visit my girlfriend and to spend my last holiday with her. The message was of course greated with happiness and just one and a half day later i was on the plane. From the rain of Norway came the sunshine of Vancouver. This last weekend we did leave the sunshine for the rain of Vancouver Islands west coast. Brad, Shadi, Milan and me would finally go surfing the long sandy beaches in the Pacific Rim National Park. An area treathened by tsunamis and endless storms in the winter. We were blessed with a campsite in the crowded long weekend. With delicous meals and hard card games, the sun set came, and went. Surfing day was the wettest of them all, we were soaked before we even reached the ocean. Getting on the board and padling ways out was hard, big sand crushing waves came running, one after the other. Suddenly I was taken in great speed by one of them. Like sliding on fast ice, I kept getting more speed. And then I would stand up and stand for a long two seconds and fall into the ocean with a huge smile. Wow. What a feeling. I think this feeling was caught by all of us. As we progressed throughout the day, the joy would be stronger and the bodys a little bit more worn out. At the end of the day was limping and wounded persons leaving the beach.

Me catching a small wave

Me, Brad and Shadi


Mi Lan and me

Hva skjer nå!?

Her kommer en liten oppdatering på hva som har skjedd de siste ukene.

Johannes har akkurat vært på besøk her borte. Vi har vært på skikkelig langtur fra seattle til san francisco -yosemite, death valley, joshua three og grand canyon national park. Vi var innom las vegas, hoover dam, phoenix, mexico, san diego og LA. Akkurat nå er Otto og Arne på besøk. Vi skal på surfe- og kajakktur på vancouver island. Det er kun to uker igjen her borte. Tiden har virkelig flydd av sted. Ellers er det et og anna som har tatt mye av min tid her borte, og i den forbindelse blir kanskje en tur til kina i sommer=)

Mt.Baker; Bedre enn best

Nå skulle jeg ønske jeg hadde reist til Mt. Baker før. Jeg og Kari dro opp tidlig om morgenen, ventet en halvtime i kø for å komme over til USA og så 1,5 timer med kjøring innover og oppover i landet. Det var en passe lang kø i heisen da vi kom fram, mest fordi det var påskeeggjakt. Her skulle man kjøre rundt i skianlegget og lete etter egg lagt av de ansatte. I eggene kunne man få t-skjorer, godteri, nye ski, snowboard og diverse. Ganske kult. Vi bestemte oss for å lete i begynnelsen, men ga fort opp da vi så hvor mange som lette og hvor vanskelig det var å finne. I det vi hadde bestemt oss for dette suser det en egglegger forbi oss og vi finner fort 10 nye egg tilsammen. Desverre inneholdt de ikke mer enn godteri og ei t-skjorte, men vi var i grunn veldig fornøyd med oss sjøl. Forholdene i bakken var gode med oppvarmet nysnø... det ble kjøring i t-skjorte i løpet av dagen. Dette er et herlig fjell, med en god avslappet stemning og meget godt toppturterreng. Skal du noen gang hit, kan du ta med meg og??
Mt. Shuksan eller liksom Mt. Baker Nydelig toppturområde
Påskeegg konkurranse

Vårstemning i Vancouver

Norsk lunsj med Caroline og Katharina
Passaten i blomstring
Milan nyter godlukten
Påskelilje

Besøk av lillebror

Geir kom flyvende fra New York til Vancouver i det jeg hadde vinterferie. Dette var i grunn timet og tilrettelagt en stund i forvegen. I bagasjen var en haug med deilig melkesjokolade og jeg må innrømme de forsvant fort, litt for fort. Vi hadde noen fine dager rundt om i nærområdet. Inkuldert en skikkelig regndag i downtown Vancouver. Endelig fikk jeg også oppleve hvordan det egentlig skal være å vandre rundt som turist i Vancouver By. Senere i uka hadde vi et par dager i Whistler. Dag en begynte forferdelig med blåis over hele fjellet. Det var herselige forhold og vi pådro oss mange svære blåmerker. Etter lunsj fant vi ut at et område på toppen hadde fått nysnø og vi fikk et par gode svinger der oppe. Dag 2 var det totalt motsatte med masse herlig nysnø, lett som fjær. En av mine bedre dager med sol og pudder til pungen. Geir fikk litt flyproblemer på tilbakevegen. Forsinket med et døgn fra Toronto. En ting som kan nevnes her er at jeg og min bror ved flere anledninger har erfart at Air Canada ikke er det beste flyselskapet på dette kontinentet. Ta en titt på Whistler bildene, får du ikke lyst å være der??

Nedtelling til OL

Gassklokka i Gastown

7th heaven. Dag 1 Whistler

Geir Sliter. Dag 1

Fersk pudder. Dag 2

Geir i God flyt. Dag 2

En av de bedre dagene

Montreal - Kultursjokk

En flytur 5 timer unna Vancouver ligger Montreal. Fra Vestkysten av Canada til Østkysten. ANSA Canadas årsmøte ga en god unnskyldning for å ta turen til Qubec. Gjennom ei i klassa mi, ble jeg innlosjert hos Mary og Chris (nygifte). De tok meg godt i mot og jeg følte meg hjemme med det første. Leiligheten deres lå i utkanten av sentrum. Fredagen denne langhelgen ble brukt til litt sightseeing. Først ut var McGill universitetet. Mary tok meg med på en forelesning om transport økonomi i forhold til byplanlegging. Etterpå tok vi turen innom universitetes museum. McGill minner meg litt om de gamle bygningene på Ås.

På kvelden var det tid for den første ANSA samlinga. I god ANSA stil ble det utsatt i mange timer. Jeg benyttet da muligheten til å gå ut på en av de mange pubene med et par som studerer i Winnipeg. Senere ankom vi ANSA middagen og hadde en trivelig kveld der, før det var leggetid. Lørdag ble i sin helhet brukt til møtevirksomhet. Middagen ble lagt til en restaurantklubb, der restauranten utvikler seg til en pulserende klubb i løpet av en middag. Første restaurant jeg har sett som har egen DJ. En interessant ting med Montreal er hvordan byen er delt inn i en fransk og engelsk befolkning. På utestedene kunne jeg tydelig se hvem som snakket engelsk og hvem som snakket fransk. De fransktalende hadde tydeligvis lagt mer vekt på å se velkledd ut enn resten. Jeg ble fascinert. Generelt sett vil jeg påstå at Montreal har et yrende folkeliv, med hoteller, restauranter, barer, og klubber overalt. Klokken 2 på natta på min vandring hjem gikk jeg i kø i bygatene. Det var riktignok en spesiell natt fordi alle museum var åpne gratis, likeledes bugnet det av gratiskonserter. Jeg var innom en kirke for en 45 orgelkonsert.

Å være et anna sted enn Norge på en plass hvor vinteren er tilstede var spennende. Vanligvis reiser jeg dit det er varmere og mindre snø. Nå var det riktignok en snøstorm over montreal denne helga. Gatene var dekt i snø, men det var lyst og fint. I gamlebyen var det lagd til en issklie som tydeligvis beigeistret en stor del av befolkningen, for køene var lange. I gamlebyen gikk jeg innom Notre Dame. En svær kirke fra 18-1900 tallet. Innsiden var virkelig vakker, estitikken var satt i høysetet. Selv om det er mer sjel i de gamle katedralene i Sør-Europa ble jeg imponert over å finne denne i Nord-Amerika. Montreal kan oppsummeres som en liten Europeisk lunge i Canada. De har funnet en god kombinasjon av de to kontinentene. Kultur er satt i høysetet. Håper jeg en dag kan besøke byen om sommeren.

Issklie i gamlebyen	TRex på McGill
Notre Dame
Inne i Notre Dame
Langs St. Cathrines

Jeg og to små kinesere

To av de jeg har blitt best kjent med her i Canada er ikke canadiske, de er heller ikke spesielt gode på ski. Men de har en høffelighet og vennlighet som er slående. Sarah studerer turisme og er ei driftig jente med bein i nesa. Hun imponerte med å skaffe billig hotellplass i Whistler, hun vet virkelig å skaffe seg kontakter. Det er lærerikt å se hvordan hun arbeider.

I skibakken gikk det litt seinere, Sarah trengte bistand i hver sving, mens Milan hadde teket fra første stund. Nå sitter jeg ikke her å favoriserer folk etter hvor gode skiferdigheter de har, men det er kanskje en viktig del av livet i Whistler.

Vi hadde en fin kveld ute på middag i Whistler Village. Utelivet her er en del hakk over hva man finner i Oslo, så det kan trygt sies at gatelivet er sprudlene. Dødslitne tok vi kvelden på hotellet og så fram til en ny dag på ski. De to andre la opp før dagen var begynt, så jeg tok fatt på en ny ski dag sammen med noen andre norske studenter som jeg har blitt kjent med.

Turen fra Whistler til Vancouver var nok høydepunktet på turen (i alle fall for Sarah og Milan). 15 varmegrader, sol og helt vindstille tok vi lunsjen i strandkanten. Stillehavet er virkelig stille. For min del fikk jeg en plutselig påskestemning av solvarmen og bilturen.

Milan og Sarah

Horseshoebay

Whistler