Jeg og to små kinesere

To av de jeg har blitt best kjent med her i Canada er ikke canadiske, de er heller ikke spesielt gode på ski. Men de har en høffelighet og vennlighet som er slående. Sarah studerer turisme og er ei driftig jente med bein i nesa. Hun imponerte med å skaffe billig hotellplass i Whistler, hun vet virkelig å skaffe seg kontakter. Det er lærerikt å se hvordan hun arbeider.

I skibakken gikk det litt seinere, Sarah trengte bistand i hver sving, mens Milan hadde teket fra første stund. Nå sitter jeg ikke her å favoriserer folk etter hvor gode skiferdigheter de har, men det er kanskje en viktig del av livet i Whistler.

Vi hadde en fin kveld ute på middag i Whistler Village. Utelivet her er en del hakk over hva man finner i Oslo, så det kan trygt sies at gatelivet er sprudlene. Dødslitne tok vi kvelden på hotellet og så fram til en ny dag på ski. De to andre la opp før dagen var begynt, så jeg tok fatt på en ny ski dag sammen med noen andre norske studenter som jeg har blitt kjent med.

Turen fra Whistler til Vancouver var nok høydepunktet på turen (i alle fall for Sarah og Milan). 15 varmegrader, sol og helt vindstille tok vi lunsjen i strandkanten. Stillehavet er virkelig stille. For min del fikk jeg en plutselig påskestemning av solvarmen og bilturen.

Milan og Sarah

Horseshoebay

Whistler