Fjellro

Genoa - Seaside

2009-12-03T10:12:00.005-09:00

It was a Friday night, we were looking at the weather reports, sick and tired of cold, fog and rain. Genoa was only two hours away and the report saying 18 degrees and sun.

When we first came out of the fog we were in the outskirts of Genoa already. The landscape suddenly changes from flat to hilly and the road goes through tunnel after tunnel. Then as the last tunnel opening is past the wonderful view of the hills and the Mediterranean ocean reveal itself. We decided to park in the center and walk around to explore.

The first stop (not counting all the shops) was the square with all the fountains in front of the art museum. We enjoyed a milkshake and looked at the city life pass by. Next on the list was the famous via Garibaldi on the UNESCO world heritage list. It was a magnificent street with huge old rock buildings. Showing that this city once was very wealthy.

Later in the day we went to the seaside to join the crowds enjoying the sun by the harbor. Looking at all the yachts there are still some rich people left here. Sadly our Norwegian eating habits didn't go well with the Italians. It was impossible to find a restaurant open before 19.00. We couldn't last that long and lowered us self to a meal at McDonald's. After that we found it best to just go home. The day was great, but we learned an important lesson about finding a place to eat before we get too hungry.

Fountains and the city's Christmas tree.

My lovely wife in front of the Art museum.This old street is on the unesco world heritage list.

Palm trees.

Genoa harbour.One of the many yachts.

Sailing in San Benedetto del Tronto

2009-11-30T09:06:00.008-09:00

One of my new friends in Italy invited a group of people to her home town to spend the weekend. I was the only one who went and I am glad I did.

After a long train ride we arrived in the evening, just in time for Italian dinner. Gloria's mum happens to be one of the Italians mothers that know how to cook. On the table was all kinds of meat, vegetables, cheese and drinks. I had no problem what so ever to get full. Even though the conversation language used was mainly Italian I felt very welcomed.

After dinner I went out with Gloria and her brothers. We walked through the streets and met people they know around every corner. The city life is lively even at night. We had a bike ride on the long beaches and I could imagine this to be a popular place in the summer. Now it was just too cold to enjoy the beach for summer activities.

Gloria's dad is an eager sailor. He even runs a sailing school. The Sunday we came he arranged a regatta. He let us go in one of the bigger sailboats for the race. I was very worried about my sea sickness, but I didn't tell anyone about it. Once aboard I felt good and enjoyed the drafting air out in the sea. The waves didn't bother me as much as they do on bigger ships. We got a great start in the regatta and our boat was in the lead the whole time. I cannot say I contributed by anything but keeping out of the way. I am pretty sure I got a tan sitting in the sun the entire day. Back in the house was homemade Italian pizza.

I do hope to come back to San Benedetto again. I am thinking this is a nice place to take my wife for a summer holiday. I won't tell her just yet, but this area is also where most of the Italian shoes are made. Besides it's so good to know you have friends in this place.

One of the sailors. Notice how far behind the other boats are.

We had plenty of time to enjoy the sunshine and the smell of the sea.

San Benedetto del Tronto housing.

Old Fiat 500. Old Lady.

Living in Italy

2009-10-24T08:14:00.001-09:00

Considering the distance to Northern Italy is the same as to the North of Norway from my hometown I felt well prepared for the long ride.

The view over Lago Maggiore.

But the drive down here felt like an eternity, especially since my car was fully packed and I had to drive in the slow lane on the Autobahn all the way through Germany. Luckily the great view that met me once arriving to Ispra was awesome. During the first days here i got to walk around the area and take some photos.

A local farmer has been preparing for winter.

My reason for being by the foot of the Alps is through my job as a trainee in SVV. The Joint Research Center is under the European Commission and can simply be described as a research institution for the EU. I'll be a trainee her for 6 months working on the INSPIRE project. I will also be attending Italian classes and hopefully by the time I am leaving I'll be able to speak entire sentences.

Big fields of corn and industry is typical.

The area around where I now live is flat, moist and beautiful. Did you know that the biggest rice fields of Europe is here? The view of the Alps makes a awesome scenery and the snow of the peaks makes me dream for winter and skiing. There are two types of roads in Italy, you have the super fast Autostrada which are modern highways and then you have the local roads which are winding and narrow. Still it seems like the Italians prefers to put the pedal to the metal when they drive on either of the roads. The other day I was tail gated by this crazy driver, the car would stick to my rear no matter how fast I tried to pull away. When the speed slowed down in a roundabout and I got to see the old lady driving I was totally perplexed.

Homemade sushi

2009-02-17T10:37:00.012-09:00

Delicious homemade sushi

Norwegians are not known to be running down restaurants, we keep the traditions of eating at home, making our own carefully prepared food (Grandiosa), convinced it's the healthiest food we can get. Supper is also the only warm meal we eat, by all means we can't be said to be high maintenance eating dark bread for the rest of the meals in a day. Coffee, desert and cakes is another story. The coffee must be dark with no milk or sugar. The dessert is simply some kind of pudding or stewed fruits, few ingredients, but oh so good. I am not getting into the cakes as it just would end up with me craving something I shouldn't eat.

Living in Canada showed me a new way of getting food. I can't even remember how many times I was dining out. It sure beats making your own supper-for-one kind of thing. My roommates at BCIT had the privilege(!) of introducing me to sushi. I remember being fairly sceptical to eating raw fish, but then I remembered we Norwegians eat rotten fish(link) and fish(link)baked in caustic soda. With my fear blown away I was sold with my first tempura and califorinia roll. After my first sushi meal I felt full, good full, a feeling I would be craving many times.

Being me and having a girlfriend who is great with food I had my first meal of homemade sushi not too long ago. First of all, getting all the right ingredients was not a stroll in the park, after wandering the shelfs of 5 food stores we had gathered all the needed material. Lessons learned from making sushi at home:

Preparing sticky rice is almost like making risgrøt(link).
Cutting fish and vegetables is not as easy as it looks on TV.
I wish I had a good knife(link).
If you have 3 huge plates filled with rolls it's more than enough for a family so don't fill 2 more plates.
Having a girlfriend who knows what to do is KEY.

Arctic awesomeness

2008-10-04T06:25:00.015-09:00

Ever since I was a small child I've traveled the 1000 km up north annually. Most of the times to visit my relatives with my family. To me it's been a place of freedom, to relax, stay up late at night and have fun. My latest trip was no exception to the latter.

My good friend Johannes lives in Tromsø with his wife Live where they have a small apartment. The large windows make up for the small space, viewing the harbour and the coast mountains. Anywho the day after my arrival we packed our backpacks and headed to the inland mountains just by the border of Sweden and Finland. On the way up to the cabin we had gotten distracted and it was getting dark fast, there had been no time for supper either. We stopped at a gas station to pay the hunting license and found to our great surprise they were having some kind of campaign and were giving away free hot dog meals. When we finally parked the car the darkness was ubiquitous and the next 3,5 hours or 11 km we walked in total darkness. The cabin was spacious and had all the utilities needed for a good base camp. We lit a fire in the oven and went to sleep. Around 3 in the morning I woke up feeling it hard to breath and I was soaking wet. The warmth was unbearable, I opened a window and I felt a flow of fresh air eas up my breathing. We left this sauna for one of the other bedrooms with a more human sleeping temperature.

The next days we started the day walking to where the three line start to find the areas where the grouse was likely to be. Walking win the shotgun ready to lift up and aim is while covering great distances makes two hunters hungry. Stopping once and again filling up on peanuts and chocolate. Walking in beautiful surroundings is much better than the ordinary stroll in the park kind of walk. If we stopped and listened we would only hear the wind and when the wind let go nothing else put silence. No people, cars, roads to see anywhere around us. Sadly we could say the same about the grouse, an absent we had to make stop.

Suddenly we see two birds flying up at a far distance, and a grin fill both of our faces. Carefully determined we sneak towards where the birds landed. We are ready, the Adrenalin starts pumping, focus is 100% and PANG. Johannes shot one of the birds the second one lands close by and I see my chance. I walk towards it with my gun held high aiming at where it landed. My heart is beating so hard It's like I can hear it. Suddenly, on a rock I see it. It's watching me coming closer, stretches the neck and prepares a flight. But before it could lift a wing I pulled the trigger and I had shot my first grouse.

London on my own

2008-10-02T08:55:00.012-09:00

In many ways I am a realist. I am able to think of the most things that are likely to come my way where ever I am headed. My experience tells me so. Having this quality I am not the easiest person to surprise. Last month it was a quarter of a century since I came to this world. And to my great surprise I got a birthday gift I had no idea about. I was so lucky to get a weekend in London, UK. I was thrilled, it felt great to get such a pleasant surprise. The only downside, you might say, was that it would be on my own.

I admit the tickling in the stomach when finally at the airport ready to leave never seems to give in. Mainly business people are on the flight with me, it strengthen the feeling of traveling by my self. Finding the Norwegian YMCA is easy, especially since I got a little help from my new GPS phone. And what a neighbourhood, I see embassies, fancy cars and clean streets. I am given a warm welcome, one of the staff is giving me a tour of this 5 storey house. The ceiling is stretching high above my head and I immediately get a feeling of exclusivity. I've shown to a room with 4 beds. This will be my place to sleep and rest the next 3 days. Included in the good price they serve breakfast, lunch and supper. Some of the staff are young Norwegians working here for a year, they are friendly and very including. This is a place easy to meet and get to know new people.

Exploring London is a project of unlimited time. What to see and what to do in just three days? One of the first activities I did was walking, I walked from one famous place to another. London Eye, Westminister Abbey, Big Ben, Buckingham Palace and Tower Bridge. It was quite the stroll. After that I was leaving most of the travelling to the excellent London public transportation. I'm quite amazed by all the people walking Oxford street, not even the streets of Beijing is crowded like this. A friend of my family took time to show me around the area around Piccadilly Circus, having seen the great malls we had both a very nice dinner and wonderful muffins for dessert.

London gives great diversity across the city, from the city center to the not so nice Southwark neighbourhood, to the fancy business area Canary Wharf and to green and cosy Greenwich. I spent a long afternoon in Greenwich walking the park and visiting the free museums. Studying geomatics gives me a certain good reason to visit the Royal Observatory at Greenwich where the main meridian lays. The old markeds where they sell anything handmade from food to paintings really satisfied my need for local arts and cusine. There are many more things I want to see and do in London so this was definitely not the last time.

Holland Park Neighbourhood

St James Park

London Eye

Me and two great people from the YMCA staff

Holland Park

The world largest painting on a ceiling in Greenwich

Greenwhich Park

Royal Observatory, Greenwich

Wild Berries

2008-08-24T08:59:00.008-09:00

The sky is dark grey and it is as small streams are coming down pondering to the ground. There is a cold breeze coming from the window. The drag from the air smells like morning. It's time to get up although all I really want is to stay in bed and sleep. I think I could sleep for a week or even more. I keep thinking of all the happy and good experiences happening during the last years. It's been so good...

One of the things I like to do is to hike in the wilderness. This time I had just spent too much time at home and needed to get away. By myself I packed the backpack with the things I need for a good day out. Finding the first and best place to make some food I started up the burner, put the pan on and poured the pancake mix in it. Nothing tastes as good as outdoors. Sitting enjoying the view, the smell of fresh pancakes and picking blueberry and cranberry for desert. I am glad I can enjoy nature on my own. Feel the distress coming over me and everything is in my paste. But I can also feel the urge to share this feeling, this moment. It's so wonderful, energy is refilled and it's hard not to smile. Up here there are no worries.

Summer Part II - Beautiful British Columbia

2007-09-04T08:48:00.001-09:00

Long Beach, Tofino

Long Beach at low tide

My summer ended suddenly on a friday. Driving back to university, moving in to a new place, getting a new bed, TV and a roommate was done in less than a day. My first lecture started monday morning, going through the curricullum was a whole lot of fun. At first i was more bummed being back at school and see my summer had flown by without me really noticing. When i started to focus my attention on what the lecturer went through it hit me, I've been through all this before. And before the day was over i had transfered my credits from BCIT to my university. Summer holiday part II had just started.

The next thing i new I had ordered tickets to Vancouver to visit my girlfriend and to spend my last holiday with her. The message was of course greated with happiness and just one and a half day later i was on the plane. From the rain of Norway came the sunshine of Vancouver. This last weekend we did leave the sunshine for the rain of Vancouver Islands west coast. Brad, Shadi, Milan and me would finally go surfing the long sandy beaches in the Pacific Rim National Park. An area treathened by tsunamis and endless storms in the winter. We were blessed with a campsite in the crowded long weekend. With delicous meals and hard card games, the sun set came, and went. Surfing day was the wettest of them all, we were soaked before we even reached the ocean. Getting on the board and padling ways out was hard, big sand crushing waves came running, one after the other. Suddenly I was taken in great speed by one of them. Like sliding on fast ice, I kept getting more speed. And then I would stand up and stand for a long two seconds and fall into the ocean with a huge smile. Wow. What a feeling. I think this feeling was caught by all of us. As we progressed throughout the day, the joy would be stronger and the bodys a little bit more worn out. At the end of the day was limping and wounded persons leaving the beach.

Me catching a small wave

Me, Brad and Shadi

Mi Lan and me

Hva skjer nå!?

2007-05-23T12:13:00.000-09:00

Her kommer en liten oppdatering på hva som har skjedd de siste ukene.

Johannes har akkurat vært på besøk her borte. Vi har vært på skikkelig langtur fra seattle til san francisco -yosemite, death valley, joshua three og grand canyon national park. Vi var innom las vegas, hoover dam, phoenix, mexico, san diego og LA. Akkurat nå er Otto og Arne på besøk. Vi skal på surfe- og kajakktur på vancouver island. Det er kun to uker igjen her borte. Tiden har virkelig flydd av sted. Ellers er det et og anna som har tatt mye av min tid her borte, og i den forbindelse blir kanskje en tur til kina i sommer=)

Mt.Baker; Bedre enn best

2007-04-08T11:37:00.000-09:00

Nå skulle jeg ønske jeg hadde reist til Mt. Baker før. Jeg og Kari dro opp tidlig om morgenen, ventet en halvtime i kø for å komme over til USA og så 1,5 timer med kjøring innover og oppover i landet. Det var en passe lang kø i heisen da vi kom fram, mest fordi det var påskeeggjakt. Her skulle man kjøre rundt i skianlegget og lete etter egg lagt av de ansatte. I eggene kunne man få t-skjorer, godteri, nye ski, snowboard og diverse. Ganske kult. Vi bestemte oss for å lete i begynnelsen, men ga fort opp da vi så hvor mange som lette og hvor vanskelig det var å finne. I det vi hadde bestemt oss for dette suser det en egglegger forbi oss og vi finner fort 10 nye egg tilsammen. Desverre inneholdt de ikke mer enn godteri og ei t-skjorte, men vi var i grunn veldig fornøyd med oss sjøl. Forholdene i bakken var gode med oppvarmet nysnø... det ble kjøring i t-skjorte i løpet av dagen. Dette er et herlig fjell, med en god avslappet stemning og meget godt toppturterreng. Skal du noen gang hit, kan du ta med meg og??
Mt. Shuksan eller liksom Mt. Baker Nydelig toppturområde
Påskeegg konkurranse

Vårstemning i Vancouver

2007-04-08T11:30:00.000-09:00

Norsk lunsj med Caroline og Katharina
Passaten i blomstring
Milan nyter godlukten
Påskelilje

Besøk av lillebror

2007-04-08T11:16:00.000-09:00

Geir kom flyvende fra New York til Vancouver i det jeg hadde vinterferie. Dette var i grunn timet og tilrettelagt en stund i forvegen. I bagasjen var en haug med deilig melkesjokolade og jeg må innrømme de forsvant fort, litt for fort. Vi hadde noen fine dager rundt om i nærområdet. Inkuldert en skikkelig regndag i downtown Vancouver. Endelig fikk jeg også oppleve hvordan det egentlig skal være å vandre rundt som turist i Vancouver By. Senere i uka hadde vi et par dager i Whistler. Dag en begynte forferdelig med blåis over hele fjellet. Det var herselige forhold og vi pådro oss mange svære blåmerker. Etter lunsj fant vi ut at et område på toppen hadde fått nysnø og vi fikk et par gode svinger der oppe. Dag 2 var det totalt motsatte med masse herlig nysnø, lett som fjær. En av mine bedre dager med sol og pudder til pungen. Geir fikk litt flyproblemer på tilbakevegen. Forsinket med et døgn fra Toronto. En ting som kan nevnes her er at jeg og min bror ved flere anledninger har erfart at Air Canada ikke er det beste flyselskapet på dette kontinentet. Ta en titt på Whistler bildene, får du ikke lyst å være der??

Nedtelling til OL

Gassklokka i Gastown

7th heaven. Dag 1 Whistler

Geir Sliter. Dag 1

Fersk pudder. Dag 2

Geir i God flyt. Dag 2

En av de bedre dagene

Montreal - Kultursjokk

2007-03-07T15:27:00.001-09:00

En flytur 5 timer unna Vancouver ligger Montreal. Fra Vestkysten av Canada til Østkysten. ANSA Canadas årsmøte ga en god unnskyldning for å ta turen til Qubec. Gjennom ei i klassa mi, ble jeg innlosjert hos Mary og Chris (nygifte). De tok meg godt i mot og jeg følte meg hjemme med det første. Leiligheten deres lå i utkanten av sentrum. Fredagen denne langhelgen ble brukt til litt sightseeing. Først ut var McGill universitetet. Mary tok meg med på en forelesning om transport økonomi i forhold til byplanlegging. Etterpå tok vi turen innom universitetes museum. McGill minner meg litt om de gamle bygningene på Ås.

På kvelden var det tid for den første ANSA samlinga. I god ANSA stil ble det utsatt i mange timer. Jeg benyttet da muligheten til å gå ut på en av de mange pubene med et par som studerer i Winnipeg. Senere ankom vi ANSA middagen og hadde en trivelig kveld der, før det var leggetid. Lørdag ble i sin helhet brukt til møtevirksomhet. Middagen ble lagt til en restaurantklubb, der restauranten utvikler seg til en pulserende klubb i løpet av en middag. Første restaurant jeg har sett som har egen DJ. En interessant ting med Montreal er hvordan byen er delt inn i en fransk og engelsk befolkning. På utestedene kunne jeg tydelig se hvem som snakket engelsk og hvem som snakket fransk. De fransktalende hadde tydeligvis lagt mer vekt på å se velkledd ut enn resten. Jeg ble fascinert. Generelt sett vil jeg påstå at Montreal har et yrende folkeliv, med hoteller, restauranter, barer, og klubber overalt. Klokken 2 på natta på min vandring hjem gikk jeg i kø i bygatene. Det var riktignok en spesiell natt fordi alle museum var åpne gratis, likeledes bugnet det av gratiskonserter. Jeg var innom en kirke for en 45 orgelkonsert.

Å være et anna sted enn Norge på en plass hvor vinteren er tilstede var spennende. Vanligvis reiser jeg dit det er varmere og mindre snø. Nå var det riktignok en snøstorm over montreal denne helga. Gatene var dekt i snø, men det var lyst og fint. I gamlebyen var det lagd til en issklie som tydeligvis beigeistret en stor del av befolkningen, for køene var lange. I gamlebyen gikk jeg innom Notre Dame. En svær kirke fra 18-1900 tallet. Innsiden var virkelig vakker, estitikken var satt i høysetet. Selv om det er mer sjel i de gamle katedralene i Sør-Europa ble jeg imponert over å finne denne i Nord-Amerika. Montreal kan oppsummeres som en liten Europeisk lunge i Canada. De har funnet en god kombinasjon av de to kontinentene. Kultur er satt i høysetet. Håper jeg en dag kan besøke byen om sommeren.

Issklie i gamlebyen	TRex på McGill
Notre Dame
Inne i Notre Dame
Langs St. Cathrines

Jeg og to små kinesere

2007-02-13T21:04:00.000-09:00

To av de jeg har blitt best kjent med her i Canada er ikke canadiske, de er heller ikke spesielt gode på ski. Men de har en høffelighet og vennlighet som er slående. Sarah studerer turisme og er ei driftig jente med bein i nesa. Hun imponerte med å skaffe billig hotellplass i Whistler, hun vet virkelig å skaffe seg kontakter. Det er lærerikt å se hvordan hun arbeider.

I skibakken gikk det litt seinere, Sarah trengte bistand i hver sving, mens Milan hadde teket fra første stund. Nå sitter jeg ikke her å favoriserer folk etter hvor gode skiferdigheter de har, men det er kanskje en viktig del av livet i Whistler.

Vi hadde en fin kveld ute på middag i Whistler Village. Utelivet her er en del hakk over hva man finner i Oslo, så det kan trygt sies at gatelivet er sprudlene. Dødslitne tok vi kvelden på hotellet og så fram til en ny dag på ski. De to andre la opp før dagen var begynt, så jeg tok fatt på en ny ski dag sammen med noen andre norske studenter som jeg har blitt kjent med.

Turen fra Whistler til Vancouver var nok høydepunktet på turen (i alle fall for Sarah og Milan). 15 varmegrader, sol og helt vindstille tok vi lunsjen i strandkanten. Stillehavet er virkelig stille. For min del fikk jeg en plutselig påskestemning av solvarmen og bilturen.

Milan og Sarah

Horseshoebay

Whistler

Teltinnbrudd

2007-02-13T21:00:00.000-09:00

En av julegavene i år, var et nytt telt. Som et hvert friluftslivmenneske med respekt for seg selv og ha muligheten til å sove hvor som helst, når som helst var jo dette den største gleden. Småspent reiste jeg opp til Whistler for en ny dag med lange svinger i hvitt gull. Endelig var dagen over og jeg kunne begynne jakten på den ultimate teltplass. En halvtime gikk fort forbi langs brøytekantene, iveren sank litt for hver sving, ikke en eneste parkeringsplass i sikte.

Når teltet endelig var oppe, og magen skrek etter mat, roet jeg det hele ned med et ypperlig måltid tilberedt på primusen. Bilduren i det fjerne og kråkeskralet fra andre siden av vannet gjorde meg søvnig Før jeg krøp til sengs la jeg frokosten klar i kanten av teltet, det vil si et brød og en tube kaviar.

Jomfrunatten i teltet gikk overraskende fort. Jeg må innrømme at jeg trodde klokka var litt over midnatt da jeg våknet halv sju på morgenen. En smule forjamset oppdager jeg at deler av brødet mitt ligger spredt utover teltet i smuler. Ved nøyere undersøkelser ser jeg jammen meg et høl i innerteltet. Merkelig. Hvem ville stjele det tørre brødet mitt a? Tyven ble aldri tatt, men de mistenkte er en Ravn, ei kråke eller ei mus med kraftig nebb.

Et tips for teltliv i Canada: vil du ha teltet (eller livet) i behold, hold maten ute.
Teltet oppslått utenfor hybelen
Nærmere undersøkelser viser tydelige nebbspor
Det skyldige brødet i teltet om morgenen

Vinter

2007-01-11T23:05:00.001-09:00

Fryd i Whistler

Add to My Profile | More Videos
Hollyburn Peak

Add to My Profile | More Videos
Langrenn i Vancouver

Add to My Profile | More Videos

Nyttårshelga i Wilderness

2007-01-11T22:37:00.000-09:00

The Wilderness Canoe Base
Fra Duluth ble jeg kjørt til Austin, Minnesota, hvor min gode venn Anna hentet meg og tok meg inn i varmen i besteforeldrene hus. Der ventet onkler, tanter og resten av familien. Jeg ble godt tatt i mot med herlig middag og mange spørsmål om Norge. Etter middag var det familiesangkveld, selv om jeg ikke bidro spesielt, var det hyggelig å være tilstede. Neste mål på turen min var Annas hjemsted Waverly i Iowa. Vegene her er så lange og rette at dere ikke ville trodd meg om jeg prøvde å beskrive de. Nesten hele familien var hjemme, hennes to brødre (Paul og Peter) og foreldrene. Kun ei søster som manglet. Det var kjekt å se hvordan de har det, og få møtene vennen til Anna.

Nyttårshelga ble feiret i Nord-Minnesota, helt på grensa til Canada. Her har brødrene til Anna jobba på kanoleir om sommeren. Jeg var heldig å fikk være med på reunion. Etter 10 timers kjøring i til tider tett snøvær kom vi fram. Det var omtrent 30 nye mennsker å hilse på. Dagene gikk med til å spille fotball på isen, gå turer, gå på langrennski, se ulvespor, møte elgen og reven, sage hull i isen, bade og løpe opp i badstua. Dette er virkelig utmark, stille og rolig. Det er flott å se at ameriknerne også kan nyte naturen, uten å kjøre i den. Stor takk til Anna og hennes familie som tok seg av meg.

Oh baby, baby
Nyttårsbål
Noen av de jeg ble kjent med
Søskenflokken Scholtz og meg

Jul I Duluth

2006-12-27T14:45:00.001-09:00

Hvordan er en amerikansk jul? Det typiske for den amerikanske julen er et stort kommersielt trykk før jul, forventningene til en god jul er definitivt til stede. Det er julestemning hvor enn man går. Noen vil mene at amerikanerne tar litt av, se f.eks på bildet litt lenger nede. Dette huset var overfyllt av lys, men likevel fikk det ingen premie i julelyskonkurransen i Duluth.

Marit's vertsmor fra i fjor var så vennlig å invitere meg på julefeiring. Hun hentet meg hos Arne Braut i St. Paul, for videre å fortsette reisen opp til hennes datter og svigersønn i Superior, Wisconsin (Duluth og Superior er tvillingbyer). Et stort, gammelt trehus med en beskjeden julebelysning ventet oss der. Mannen i huset er professor i film og underviser på det lokale colleget. Av den grunn ble det en del filmseing av utvalget hans (tusenvis). Beckys to utvekslingselever fra Norge og Sverige var også tilstede, sammen reiste vi på små bilturer og fikk se den vakre naturen rundt Lake Superior.

Julaften startet med en biltur ut til ishulene ved innsjøen, der en 2 timers gåtur ventet oss. Gode og slitne vente vi tilbake til en orginal julemiddag: gratinerte poteter, kjøttbullar/kaker, og rødbetsalat. Etter desserten ventet pressangene. De ble åpnet i fellesskap, en gave om gangen. Jeg hadde nok vært veldig snill i år, jeg fikk blandt anna en kjempefin strikkagenser av mor, telt og klær. Jula i USA slutter 1. juledag. Da er alt over. Jeg savnet familiefellesskapet og tradisjonene vi har i romjula. Snøen kom også lavende etterhvert. Gleder meg til å feire jul hjemme igjen.

Fyrtårnet i Duluth
Hevebrua
Noen liker det lyst ...

Arne Braut i St. Paul

2006-12-27T14:44:00.000-09:00

Unge Braut sitter fint i det på Luther Seminary i St. Paul, Minnesota. Fri kantine tilgang eller så fint som Arne proklamerer det: "Alle som kommer på besøk skal få mat av meg" Der meg betyr kantinedama, som han forøvrig har det ganske morsomt med. Når jeg var der bemerket han hårsveisen hennes, fornærmet henne og brukte nærmere en halvtime på å forklare seg i ettertid. Fikk møte noen av vennene til Arne og det virker som gutten har gjort et godt inntrykk på folk, fordi de har en god tone seg i mellom

Jeg er vel en av de få heldige som har fått komme på besøk og sett lekeplassen hans. Programmet vårt for besøket var preget av avslappning og bryllupsforberedelser. I tillegg ble det en liten tur til St. Paul og Arnes vertsfamilie som var så vennlige og invitere meg og Arne på middag.
Arne
Arnes Vertsfamilie

På toppen av Rom nåla ...

2006-12-11T14:30:00.000-09:00

Seattle ligger kun en 2,5 timer biltur unna Vancouver og er et egnet reisemål for shopping og kultur. Forskjellene mellom de to byene er Vancouvers grønne profil, med trær og parker på løpende bånd mot Seattles tette bykjerne med høyhus og byggninger tett i tett.

En lørdag i November bestemte jeg og en av romvenninnene oss for å dra til Seattle. Min motivasjon var å komme meg til Seattle bare for å se byen, mens Erin hadde et par ting å handle. Mellom grensa og Seattle er det mange store fabrikkutslag (Outlet stores) som selger kjente merkevarer for sterkt reduserte priser.

I Seattle kjørte vi strakt mot Space Needle og besteg den ved hjelp av heisen. Utsikten var herlig i klarværet. Som kjent er Starbucks opphav nettopp i denne byen, så kaffen var et klart valg i høyden. Senere på kvelden var vi innom alle de store sports- og friluftslivbutikkene. Jeg fikk handlet alt jeg manglet til toppturbestigning. Kvelden ble avluttet med en nydelig middag på en jazzrestaurant med liveband. Jeg må nok tilbake for å oppleve mer av denne byen.

Vinterstemning

2006-12-11T14:28:00.000-09:00

Det er ikke ofte snøen kommer krypende ned til Vancouver, men når den først er her forandres byen totalt. Et hvitt teppe legger seg over trær, hager og hus. Stemningen er virkelig idyllisk. For å virkelig komme i stemning satte jeg på julemusikk, kokte meg kaffe og dyppet et par melkesjokoladebiter. Herlig å kjenne roen.

Den ordinære vancouverborger har nok ikke den helt samme opplevelsen av vintereventyret. For det første ble skolen evakuert, ja, vi ble jaget ut av vakter med streng beskjed om å komme oss hjem. Vegene var ikke lenger lyst opp av biler som peler på en snor, men heller en lysende sikksakksøm av biler som havnet i alt annet enn riktig retning. Folks kjørevaner er fra før av ikke spesielt mye å skryte av, så jeg var forsåvidt ikke overrasket over kaoset. Det de kaller snøstorm her, er vel det vi sier om en liten snøbyge.

Samboerne mine og jeg gjorde det beste ut av all snøen og bygde et stort hopp like utenfor huset der vi bor. Her ble det en lang kveld med høytflyvende ungdom.

Haida House	Maquinna Residence
	Jeg i svevet

Whistler har åpna

2006-11-27T19:12:00.000-09:00

Endelig! Selv om høsten har gått fortere enn noen anna høst har ventetiden vært lang. Nå skal jeg få lov til å stå på telemark i et skieldorado av de få. Whistler Blackcomb mountains ligger 1,5 timer nord for vancouver. Vegen opp går innover langs en fjord for så å sno seg i mellom høye skogkledde fjell. Noe anna en Odalen gitt. Til skisesongen har jeg også inngått en leieavtale på en passat 1991 modell stasjonsvogn. En grei kar i klassen har leid bilen til meg for 7 måneder. Siden den første snøen kom har det kommer nærmere 4 meter snø i Whistler. Ikke alt har lagt seg, men en god base på 1,7 meter er ok+ for november. Det sies at det er den beste starten siden tidlig på 80-tallet. Det er klart jeg føler meg heldig, spesielt siden det er null snø hjemme.

Den første dagen i bakken var overveldende. 1 time i kø for å få årskortet, lang kø for å komme opp med gondolen og tåke. Selv om jeg kun fikk kjørt et par turer, satt jeg med et godt inntrykk. Her har jeg mye å gjøre før jeg får gjort alt. Et endeløst fjell, nei to faktisk. Fra 700 m.o.h kan du velge om du vil opp på 2100 meter på Whistler eller Blackcomb. Som nevnt tidligere er Candadiere generelt, svært høffelige. Her prater man med ukjente i heisen uansett. Jeg møtte to jenter i heisen og de gikk tilfeldigvis på samme skole som meg og bor i umiddelbar nærhet. Kjæresten til den ene står på telemark og har vært i hemsedal en sesong. Ganske kjekt. Da blir det felleskjøring opp til Whistler og i fjellet.

Dag 2 var en sleip dag i vancouver, så mye dårlig vær og så mye snø at skolen var stengt. Hjemme i Norge ville vi kalt det ruskevær og vært ferdig med det. Men etter en times kjøring lysnet det opp og Whistler lå solfyllt med mengder av snø. Nesten ingen andre var i fjellet siden det var en mandag og temperaturen var krøpet ned mot minus 26 grader. En herlig skidag, med røde kinn og forfrosset nese.

Vegen opp til Whistler	Herlig, men kaldt
Utsikt mot Whistler Village	Fra midtstasjonen mot Blackcomb
De nye breiskia mine	Passaten

2006-11-21T19:31:00.000-09:00

I det skolen og internatlivet tar overhånd er det godt å kunne ta et avbrekk og gjøre noe helt anna. En lørdag i november tok jeg, Erin og Fraser en 20 minutters kjøretur ut til Sasamat Lake. Godt skjermet fra byens støy og larm ligger et lite idyllisk vann. Her er det tett i tett med benker, sandvolleyballbaner og fine gressplener. Mye tyder på at det er mest liv om sommeren, men likevel bød området på en fin tur i skogen langs vannet. Vi møtte en ivrig hakkespett, som så ut til å bry seg svært lite om oss. Han hadde bedre ting å gjøre enn å lå seg forstyrre i dagens arbeid. Etter å ha vært svært spreke, ute i det fri, bar turen til Ikea. Der ventet varme kjøttboller med brunsaus, poteter og deilig tyttebærsyltetøy. Det var som å spise mat på en gjennomsnitts svensk veikro. Selv om det ga en anelse av hjemlengsel gikk det fort over når vi entret køgåinga inne i butikken. Alt er helt likt som hjemme, de kunne spørre meg hvor ting var fordi jeg husket det fra ikea på furuset. Nå kaller de meg bare for Ikea her på huset. Flatpakket, effektiv og billig...

Fraser og Erin	En vill hakkespett
Flytebrua over Sasamat Lake	Her måtte vi snu, før mørket kom
Tenk at dette er i Vancouver	Trønder ...

Arne Braut på Vancouver besøk (2. - 6. Nov)

2006-11-11T12:14:00.000-09:00

Arne kom med buss fra Seattle. Klokken halv to på natta. Selv om det i seg selv ikke var den beste starten på oppholdet, spesielt siden jeg forsov meg og lot Arne sto alene i storbyen midt på natta, så fikk vi utnyttet fredagen til sightseeing i Vancouver downtown området. Sett stillehavet, vandret på lange sandstrender og spist god lunsj i en av byens mange handlegater. Arnes besøk var midt i blinken, endelig kunne jeg leie bil med god grunn. Dag 2 kjørte vi en times tid for å bestige "the chief" i Squamish. I et voldsomt regnvær klarte vi å nå toppen av fjellet, ingen stor prestasjon, men det føltes herlig og nå en topp. Fordi vi var så mye raskere enn planlagt dro vi til Whistler for å sjekke stemningen før skisesongen begynte. Etter en time på veger som føltes ganske så hjemmlige med sine mange svinger ble vi møtt av et hvitt paradis. Byen i seg selv er heller skuffende, stort sett hoteller og noen butikker. Vi fikk varmen i oss med Pizza og varm sjokolade. Jeg gleder meg veldig til å kommer opp igjen, da for å stå på ski. Nå er også sessongkortet i Whistler i boks. Dag 3 ble brukt til en ny fjelltur, i et alpinanlegg her i byen. Vi hadde lagd lapperøre, men den ble gjenglemt. Turen ble preget av det. Så det varte ikke lenge før vi dro tilbake. Tiden gikk veldig fort og ikke lenge etter han dro han. Kanskje kommer Arne tilbake for en god kajakk tur langs "the sunshine coast" i mai.

På toppen av "the Chief", 50 meters stup
Arne Braut synes nok er nok	Whistler

New York (5 - 10 okt.)

2006-10-15T20:08:00.000-09:00

Et yrende folkeliv, pulserende natteliv og folketransport i byen som aldri sover. Kanskje litt overveldene for en kar fra Brumunddal. Likevel, New York er en facinerende by. Midt i september fikk jeg mail fra ANSA (asociation for norwegian studnts abroad) om å delta på et kurs. Det er en av de lettere avgjørelsene jeg har tatt. Et stort pluss var at Arne Braut i Minnesota fikk vridd seg rundt, meldt seg inn i ANSA og okkupert den siste kursplassen. Det første møte med undergrunnsystemet tok nesten pusten fra meg, et enormt utvalg av baner i mange plan. Men erfaringsmessig er det livsnerven til byen.

Tilsammen var vi en norsk gjeng på omlag 20-25 personer. Det meste av tiden kunne vi gjøre hva vi ville. Da bar det ut i New Yorks gater fra Central Park til Broadway on 1st avenue. Et enormt tilbud av butikker og restauranter omgav oss til en hver tid. En utekonsert med Rod Stewart, Jerry Seinfelds berømte restaurant fra tv-serien, Ground Zero og en drøss høye bygninger. På kveldstid våknet en annen del av byen, fortsatt like mange mennesker, ute for å ha et hyggelig lag. Vår gruppe spiste middag ute hver kveld. Vi varierte klubbbesøkende fra komedieklubb til jazzklubb. Sistnevnte var Blue Note og ga oss en herlig prestasjon av et tremanns jazzband. I et mørkt belyst lokale, med en rolig folkemegde ble jazzens toner en god opplevelse.

Jeg og Arne hadde store planer om å besøke den norske sjømannskirken, problemet var at ingen av oss hadde notert adressen. Å spørre lokalbefolkningen i New York er ikke det samme som å gjøre det i en østlandbygd i Norge. Heldigvis fant jeg en gresk-ortodoks prest med en fancy mobil med internett. Han gjorde det hele til en kort prosess. I sjømannkirka ble vi overvelda av godt over 100 nordmenn. Litt tilfeldig var det avslutnings for Peer Gynt spelet i New York. Vi ble bydd på vafler, kaffe og middag til en sang opptreden av Hanne Krogh. Etterpå nøt vi utsikten fra takterrasen.

Det som tok knekken på meg i New York var all gåinga. Det er så mye spennende å se at man ikke tenker på å hvile. Så den siste dagen var de fleste av oss ganske slappe. Jeg og Arne var for det meste i Bryant Park og hadde en avslappende NY dag. NY er en by jeg vil anbefale alle som liker variasjon, utvalg, kunst og arkitektur. Håper jeg kommer tilbake en dag.

New York fra flyet	Kent, Arne og jeg spiser frokost på diner
Arne i Bryant park
Vi hadde en lang pause her	NY City life
Reklame	Italiensk Parade
JFK international

Skim Boarding på Wreck Beach

2006-09-29T21:32:00.000-09:00

Siste lordagen i september var enda en flott sommerdag denne maneden. Hva skal man gjore? lekser er alltid et alternativ, men 'ikke i dag'. Vi ma gjennom Vancover for a komme til Wreck Beach. Framme for vi aner ordet av det. Det er en bratt bakke ned til stranda, kjent som nudiststranda i byen. Halvgamle menn strader rundt uten mal og mening. Noen av de har med seg 'kona'. De fleste ligger og tar det ganske rolig (mer eller mindre med naturlige midler) andre har aktivitert seg med frisbee kasting. Selv om dette i seg selv er ganske ubehagelig a hvile oynene pa, lar vi oss ikke affektsere og finner oss en plass lenger ned mot havet. En ny aktivitet ble apenbaret for meg. 'Skim boarding' et lite brett som man sender bortover vannkanten og hopper pa. Det er veldig goy.

Skogstur i North Vancouver

2006-09-29T20:41:00.000-09:00

På skolen sitter jeg ofte på datalabben og drømmer. Ikke fordi det er så gode stoler eller frisk luft, men når oppgave etter oppgave er fullført og jeg enda ikke er halvveis, så kobler jeg ut, kikker ut vinduet, ser en skyfri himmel. Jeg drifter av sted på et øyeblikk. Lukker øynene og jeg er i fjellet.

For noen dager siden, fikk jeg en slik drøm i oppfyllelse. Luke, som jeg bor med, inviterte meg med på en tur i fjellet. Korte 15 minutter senere er vi framme i skogen. Trærne langer seg ut mot himmelen og elven har skåret seg dypt ned i fjellet. Vannet er krystallklart, fisken kan skimtes i korte øyeblikk. Selv om jeg var femte hjulet på vognen på noe som viste seg å være en doubledate for Luke og hans kamerat. Jeg var egentlig fornøyd som fikk gå å rusle for meg selv i skogen, mens de prøvde å imponere hver sin berte. Her er noen av øyeblikkene jeg så...

Nærområdet

2006-09-15T21:55:00.000-09:00

Her er noen bilder av turområdet rundt Burnaby. Dette første bildet viser Deer Lake med utsikt mot Burnaby sentrum. Området her er perfekt hvis man vil komme seg unna bylivet for en stund. De neste bildene er utklipp fra hva jeg ser når jeg jogger rundt innsjøen.

Deer Lake	Burnaby Garden

Deer Lake Park

ResRace

2006-09-15T21:23:00.000-09:00

En årlig begivenhet for de som bor på campus er ResRace.
I lag på 4-6 skal det konkurreres en hel dag i downtown
Vancouver. Alle lag får utdelt et sett med oppgaver som
skal utføres og dokumenteres med et medfølgende
engangskamera. Det er flere oppgaver enn tilgjengelige
bilder, så det gjelder å være taktisk.

Mitt lag, 'cool runnings', bestående av Erik, Luke, Ashley og
meg var alle fra mitt hus. Vi hadde ingen store forventninger
til oss selv, bortsett fra å ha det gøy. Noen av oppgavene
vi gjennomførte var:

- Sitte i baksete i en politibil
- bilde foran diverse kjente bygninger
- ta SeaBus fra en side av byen til en annen
- danse macarena foran kunstmuseet

og for min del gå i kjole hele dagen. Selv om laget tjente poeng
på det, vet jeg ikke om det var verdt alle blikkene og
kommentarene jeg fikk. De var stort sett fra menn.
Likevel, det var en fin måte å bli kjent i sentrum, en veldig
effektiv måte å få meg seg mange serverdigheter på kort tid.
Prisen er en veldig sliten kropp og en mindre aktiv dag etterpå.
Det passet utrolig bra at det var felles grilling på søndagen,
herlig å slippe å lage middag selv.

Bryson nyter grillværet

ResRace bilder

2006-09-15T21:12:00.000-09:00

The steam clock in gas town

The gas man

Biblioteket i Vancouver

SeaBus, offentlig transport over fjorden

Første uka

2006-09-10T18:56:00.000-09:00

Richmond, elvedelta/diker utsikt mot nord-vancouver

Når man har prøvd å finne soveposisjonen på flyet etter en viss tid, begynner ting å bli kjedelig. Etter at 9 deilige timer var passert, fikk jeg skikkelig hjertebank når Rocky Mountains nærmet seg i horisonten. Så hva jeg si etter å ha fløyet en god halvtime over disse herlige humpene på jordenes overflate. I am in love baby! På flyplassen ble jeg møtt av den snilleste familien i Vancouver, the Frantzens. De har tatt meg utrolig godt i mot og hjulpet meg å finne til rette. Den første dagen fikk jeg låne en sykkel og se meg litt rundt. Det leda meg til fiskelandsbyen Steveston. Her var det overflod av nordmenn og japanesere før i tiden. Nå er det en fin liten by, med mange små restauranter og noen lokale fiskemuseum.

Steveston, fiskelandsby

Mt. Seymour.
Sønnen i huset, Kristian, tok meg med på fjelltur til Mt. Seymour. Om sommeren er det down hill biking og fjellturer som er aktivtetene her. Vinterstid er det et av mange alpinanlegg. 20 minutter fra campus tok det oss å dra hit. Vi klatret oppover i en halvtime før vi fant et fint lite fjellvann. Avkjølingen var av norsk kvalitet, det kjentes på kroppen. Varmen kom fort tilbake i luftvarmen. En god höjdare på vegen var blåbærene. De var store, og buskene var mye større. Her snakker man å plukke bær i hoftehøyde. Et ord som gjelder generelt for dette
landet er: større.
Bursdagsselskapet mitt, Haida house
Avstandene er enorme, butikkene er sjukt store, byene er endesløse og noen av folkene er i godlag med mat døgnet rundt. Nå bor jeg på campus i Maquinna Residence. Her deler jeg leilighet med 11 andre. To etasjer, en med gutter og en med jenter. Kjøkkenet og stua er på bakkenivå. Her er alle mulige personligheter. Alle er svært imøtekomne og interessert. Et eks. er han duden i rosa skjorte, Fraiser, han er stereotypen av en surfer/skiboms. "Hey, dude, how's it goin" han Haida House, mine samboereforløpig brukt det meste av dagene på stranda for å surfe og sjekke damer. Han har allerede stått på ski i sommer og skal ta med meg etter hvert. Bildet er tatt på bursdagen min. Da hadde gjengen ordnet kake og fest til meg. Ellers krever skolen sitt. Allerede fått en haug med lekser, men alt er veldig praktisk og jeg gleder meg til fortsettelsen. Ser for meg at jeg kan lære mye her, ikke bare faglig.

Vancouver

2006-06-14T12:21:00.000-09:00

Vancouver er Candas tredje største by med over 2 millioner innbyggere. Byen er omringet av fjorder og høye fjell på over 2000 meter.